Design Thinking - Når kaos blir til kreativitet
Studenter jeg veileder på bachelorstudiet har ofte utfordringer med å komme i gang, fordi de mangler en etablert prosess eller erfaring med en struktur som gjør det lett å starte.
For å få dem i gang anbefaler jeg ofte Design Thinking. Det er en av mange prosesser, og det kan sikkert diskuteres om det er den beste, men det viktigste er å ha en anerkjent prosess som en gruppe kan følge, samtidig som den tillater fleksibilitet og iterasjon.
Fordelen med denne måten å tenke på er at den er designet for å takle komplekse utfordringer ved å sette brukeren i sentrum, omfavne kreativitet, og ikke være redd for å feile raskt og ofte. Prosessen består av følgende steg:
Empati - Å se verden gjennom andres øyne
Den første fasen handler om å legge vekk våre egne antakelser og virkelig forstå problemet fra brukerens perspektiv.
"Gå en mil i en annen manns sko før du kritiserer ham."
Hvis vi for eksempel skulle laget en app for eldre brukere, er det lett å anta at denne må ha store knapper og enkel funksjonalitet. Selv om dette utvilsomt ville gitt en fordel, kan vi ved å snakke med dem oppdage at de er mer teknisk kompetente enn vi tror. Kanskje de vil ha avanserte funksjoner, presentert på en intuitiv måte.
Studenter hopper ofte over dette steget, da de ønsker å lage noe raskt, og jeg forstår ønsket. Likevel er det viktig å stoppe opp og finne ut hvem vi lager noe for.
Definere - Å sette navn på problemet
Etter å ha samlet all informasjonen om brukeren, eventuelle konkurrenter, og teoretiske vinkler, er neste steg å definere problemet. Det er som å være en detektiv som sorterer gjennom bevis for å finne den røde tråden.
I en bacheloroppgave handler dette om å lage en problemstilling. Hva er problemet som må utforskes, og hvordan kan vi definere dette basert på målgruppens tanker, følelser, motivasjoner, behov, og ønsker?
Idégenerering - Hvordan løse problemet
Dette er den morsomme delen. Her slippes kreativiteten løs, og målet er å generere så mange ideer som mulig. Det finnes ulike måter dette kan gjøres på, men det viktigste er at alle tar del i prosessen, og at det er stor takhøyde for å komme opp med ideer. Man vet aldri når en idé leder til en større idé som til slutt blir implementert.
I bacheloroppgaven handler dette om å diskutere fremgangsmåter, valg av verktøy, og tanker om hva som skal lages, m.m.
Prototype - Å gi ideene form
I denne fasen får ideene liv. I en bachelor-kontekst handler det om å lage raske, enkle prototyper for å visualisere løsningene. Det er som å bygge med Lego – vi setter sammen biter for å se hvordan ting kan fungere.
Denne fasen handler om å skape, men gjennom det å skape får vi også ny innsikt. Innsikt som kan brukes videre for å gjøre løsningen enda bedre. Ved å lage flere forskjellige og enkle prototyper blir det enklere å se hvilken tilnærming som kan fungere best. Det kan spare oss for uker med unødvendig koding og gi verdifull innsikt tidlig i prosessen.
Testing - Sannhetens øyeblikk
Nå er det tid for å sette prototypene våre ut i den virkelige verden. Det er først da den virkelige læringen skjer. Alt forarbeidet gjort frem til nå kan testes og evalueres.
"Jeg har ikke mislykkes. Jeg har bare funnet 10 000 måter som ikke fungerer."
I en bachelor-kontekst vil det si å ta med prototypene til oppdragsgiver eller kunde for å få tilbakemelding på arbeidet. Alle prosjekter jeg har veiledet ender opp med å lære mye av denne fasen. Ofte leder denne fasen til flere iterasjoner før neste fase kan starte.
Implementering - Drømmen blir virkelighet
Fasen alle studenter gjerne vil starte med. Her nevner jeg ofte til studentene at dette ikke er slutten på reisen – det er bare begynnelsen på en ny syklus av kontinuerlig forbedring.
Andre deler av prosessen
Stegene over definerer hovedrammene i Design Thinking. Under er noen andre fordeler en slik prosess gir:
Tverrfaglig samarbeid - Når forskjellighet blir til styrke
Tverrfaglig samarbeid er ofte en ressurs. Ved å bringe sammen personer med ulike erfaringer øker sjansen for å lage en løsning som blir enda bedre, da vi alle har noe unikt å bringe til bordet.
Visualisering - Når ord ikke strekker til
Å definere problemet samt lage prototyper sikrer at alle snakker samme språk – vi ser det samme kartet. Av erfaring er det enklere å snakke om noe alle kan se, ellers blir det fort gjort at hver av oss har egne tanker og blir påvirket av egne følelser og motivasjoner.
Det kan virke som vi snakker om det samme, men i utgangspunktet har vi helt forskjellige bilder. Dette igjen øker sjansene for at produktet ikke blir slik flere har tenkt, noe som igjen kan skape frustrasjon og andre utfordringer.
Prosjektstyring - Når kaos blir til orden
Å styre et prosjekt som følger en prosess er enklere. Når alle er kjent med stegene i prosessen og hvilken fase prosjektet er i, blir kommunikasjonen også enklere.
En prosess som Design Thinking gir også rom for mer kreativitet og fleksibilitet, noe de aller fleste setter pris på. Når det er sagt, handler det om å finne den rette balansen mellom struktur og frihet.
Oppsummering
For meg er Design Thinking ikke bare en prosess – det er en måte å tenke på. Det handler om å omfavne kompleksitet, være nysgjerrig, og aldri slutte å stille spørsmål. En slik tankegang gjør at vi ser problemet fra alle vinkler, genererer ville ideer, tester dem ut og ikke er redde for å feile. Feilene kan fort bidra til å finne de mest innovative løsningene.
En annen fordel med prosessen er at den fokuserer på mennesket.
Vi designer ikke for maskiner eller for abstrakte konsepter – vi designer for mennesker.