"Don't Make Me Think": Bedre nettsider og flere konverteringer

Hvorfor denne boken?

Et nettsted skal være så enkelt å bruke og selvforklarende at det ikke trenger en brukerveiledning. Alt innhold og alle elementer som får brukeren til å stoppe opp og tenke, er unødvendige.

Det er viktig å holde seg til kjente konvensjoner og elementer som brukerne er kjent med gjennom mange års erfaring med nettsider, som for eksempel plasseringen av menyen, logoen, søkefeltet, og nettsidens struktur. Brukeren liker ikke å tenke for å forstå hvordan noe fungerer.

Brukeren bør ikke trenge å tenke på spørsmål som:

1. Hvor er jeg?
2. Hvor skal jeg begynne?
3. Hvor finner jeg det jeg leter etter?
4. Hva er det viktigste på denne siden?
5. Hvorfor kaller de dette noe spesielt?
6. Er dette reklame eller en del av nettsiden?

Selv om noen løsninger kan være komplekse, bør de likevel ha tilstrekkelig støttefunksjoner som gjør dem selvforklarende. Dette kan oppnås ved hjelp av hjelpetekster, visuell utforming, og navngivning, blant annet.

Målet er å redusere tiden det tar for brukeren å forstå elementet. Selv om noen brukere kan være tålmodige, spesielt hvis de ikke har alternativer, eller de tror konkurrentens nettsted er like vanskelig å forstå, er dette ingen unnskyldning for å ikke fokusere på brukeropplevelsen.

"Det er alltid en fornuftig, men feil intensjon bak enhver brukeropplevelsesfeil."

Hvordan bruker vi nettsiden?

Når vi besøker nettsteder, leser vi sjelden innholdet fra start til slutt. I stedet skanner vi gjennom siden og klikker ofte på den første lenken som virker relevant for det vi leter etter. Store deler av siden får sjelden eller aldri oppmerksomhet.

Hvorfor skanner vi?

1. Brukeren har ofte et bestemt mål med besøket og ønsker å nå dette målet så raskt som mulig.
2. Vi er klar over at allt innhold ikke er like viktig, så vi skanner for å finne det som er relevant for oss.
3. Vi er gode til å skanne og raskt fange opp nøkkelord og setninger som matcher våre interesser på siden.

Generelt sett ser brukerne etter ord og setninger som samsvarer med det de leter etter på den aktuelle siden. De leter også etter alternative ord som kan utløse interesse, som "gratis", "sex", eller deres eget navn.

Vi tar ikke alltid optimale valg; vi inngår kompromisser.

Selv om vi forventes å vurdere alle alternativer og velge det beste, velger vi ofte det første fornuftige svaret. Dette skjer av flere grunner:

1. Vi har begrenset tid og vil løse problemet raskt.
2. Det har ofte liten betydning å velge feil.
3. Å vurdere alternativer fører ikke alltid til bedre resultater, så vi går for det første og beste alternativet.
4. Gjetting kan være mer spennende enn å bruke tid på grundig vurdering.

Vi er ikke alltid opptatt av hvordan ting fungerer; vi navigerer bare etter instinkt.

I de fleste tilfeller bryr brukeren seg ikke om hvordan noe fungerer, så lenge det fungerer. Når vi finner noe som virker tilfredsstillende, holder vi oss til det kjente og ser sjelden etter en bedre løsning.

Å være oppmerksom på at brukerne ikke alltid er opptatt av hvordan ting fungerer, er viktig for å minimere feil og hjelpe brukeren med å nå målet raskere. Gi brukeren en tydelig vei å følge, og det blir enklere for dem å finne det du vil at de skal se. Dette får brukeren til å føle seg smartere og mer i kontroll, noe som øker sjansen for at de kommer tilbake til nettstedet ditt.

Gjør konvertering enklere med effektivt UI/UX

Konvensjoner er din venn

Den mest effektive måten å gjøre noe opplagt på er å følge etablerte konvensjoner. Dette innebærer å benytte standardiserte mønstre og velkjente designelementer og terminologi. For eksempel, tenk på et stoppskilt – ingen trenger en forklaring for å forstå dets betydning.

På samme måte har brukere gjennom nettets historie utviklet en forståelse for:

• Plasseringen av ulike elementer på en nettside, som for eksempel logoen.
• Hvordan forskjellige funksjoner virker – for eksempel å trykke på handlekurven.
• Hvordan visse elementer ser ut – som ikoner for søk og deling.

Selv om det kan være fristende å innovere med nye designelementer, må man huske at det ofte betyr at man ignorerer tusenvis av timer som andre har investert i å utforme konvensjonene. Boken anbefaler derfor å innovere bare når du er sikker på at din idé er bedre, og ellers holde deg til etablerte konvensjoner. Klarhet bør alltid være et høyere mål enn konsistens. Hvis det å gjøre noe litt inkonsekvent gjør det mer forståelig, så bør dette alternativet absolutt vurderes.

Bygg et effektivt visuelt hierarki

Det er viktig å forstå at jo viktigere noe er, desto mer fremtredende bør det være i designet. Dette kan oppnås ved å gjøre elementer større, markere dem med spesielle farger, gi dem mer plass rundt seg, eller plassere dem nær toppen av siden.

Logisk sammenheng mellom elementer er også essensielt. Dette kan oppnås ved å bruke samme farge, plassere elementene nær hverandre, bruke overskrifter for å gruppere dem, gi dem samme stil, eller plassere dem i samme område på siden.

Å gruppere elementer inne i hverandre kan også hjelpe brukeren med å forstå hva som hører sammen, og skape en mer oversiktlig opplevelse.

Nettsider som mangler et klart visuelt hierarki gjør det vanskeligere for brukerne å skanne innholdet, forstå nettsidens formål, og identifisere hva som er viktig. Dette øker belastningen på brukeren og krever at de selv må lage en mental modell av siden.

Del opp siden i tydelige seksjoner

Å strukturere innholdet på en nettside i definerte seksjoner gjør det enklere for brukeren å avgjøre hva som er relevant for deres mål, og hva som kan ignoreres. Studier viser at brukere bruker svært kort tid på å vurdere hvilken del av siden som inneholder informasjon som er relevant for deres formål, og de ignorerer alt annet. Dette fenomenet kalles ofte "banner-blindhet," hvor brukere automatisk ignorerer områder hvor reklame vanligvis vises.

Gjør det opplagt at noe kan klikkes på

Når brukere skanner en nettside, ser de etter elementer som ser klikkbare ut basert på utseendet. Det kan inkludere understrek på lenker eller spesifikke fargevalg. Alle klikkbare elementer på nettsiden bør ha en konsistent stil som gjør det åpenbart for brukeren at de kan interagere med dem.

Begrens visuell støy

Visuell støy har en negativ innvirkning på brukeropplevelsen. Typer visuell støy som kan påvirke brukerne inkluderer:

1. Elementer som roper etter oppmerksomhet: Alt kan ikke være like viktig, så prioritering og opprettelse av et visuelt hierarki er avgjørende.
2. Uorganisert innhold: Innhold som mangler en klar struktur eller plasseres tilfeldig på nettsiden kan forvirre brukere.
3. Rotete innhold: For mye informasjon som distraherer fra nettsidens hovedbudskap kan forvirre og overvelde brukere.

En god tilnærming er å betrakte alt som visuell støy og fjerne alt som ikke bidrar til hovedbudskapet. Brukere har begrenset tid og oppmerksomhet, så de bør motta relevant informasjon på en klar måte.

Plasser teksten slik at det støtter skanning

For å lette skanning bør du vurdere følgende:

• Overskrifter: Disse fungerer som oppsummeringer for de påfølgende avsnittene og hjelper brukerne med å avgjøre om de skal lese videre. Vurder å variere størrelsen eller avstanden til overskrifter for å skape et tydelig hierarki. Tittelteksten bør også ha mer avstand over seg.
• Korte avsnitt: Unngå store blokker med tekst, da dette kan gjøre lesingen mer utfordrende og svekke oversikten. Korte avsnitt er også bedre egnet for skanning.
• Punktlisteelementer: Bruk lister når det er hensiktsmessig, og sørg for litt ekstra plass mellom hvert punkt. Punktlister hjelper med å fremheve viktig informasjon.
• Fremhev nøkkelbegreper: Når nøkkelord som støtter brukerens mål først vises i teksten, kan det være lurt å fremheve dem visuelt. Dette gjør det lettere for brukeren å finne relevant informasjon under skanning.

La brukeren slippe å tenke

I utgangspunktet er det ikke negativt med mange klikk, så lenge hvert museklikk har så lite friksjon som mulig, og brukeren opplever at de er på riktig vei med hvert klikk, uten behov for dyp refleksjon.

Et klikk skal være så intuitivt at brukeren vet nøyaktig hvor det vil føre dem, uten tvil eller nødvendighet for overflødig tankearbeid.

La oss illustrere dette med et eksempel: to kategorier som betyr det samme fører til ekstra klikk og unødvendig forvirring. Hvis brukeren blir tvunget til å ta flere valg på veien, er det viktig å organisere innholdet slik at det er logisk gruppert, og eventuelt skjule noe innhold bak en knapp dersom det ikke er nødvendig å presentere det umiddelbart.

Hvis det ikke er noen andre alternativer enn å tilby mange valg på én gang, bør du gi hjelp til brukeren i valgprosessen. Informasjonen bør være:

• Kortfattet: Gi kun den nødvendige informasjonen som er til hjelp.
• Til rett tid: Informasjonen skal bare være tilgjengelig når brukeren trenger den.
• Tydelig: Informasjonen skal ikke kunne ignoreres (brukeren må faktisk få hjelp).

Utelate unødvendige ord

Fjern halvparten av ordene, og deretter fjern halvparten igjen.

E.B. White's 17. regel i "The Elements of Style" fastslår at en setning ikke skal inneholde unødvendige ord, på samme måte som en tegning ikke skal ha unødvendige streker og en maskin ikke skal ha unødvendige deler.

Fjerning av unødvendige ord har flere positive effekter, som for eksempel:

• Reduserer støy på nettsiden: Ved å kvitte seg med unødvendig tekst, kan du skape en mer fokusert og oversiktlig opplevelse for brukeren.
• Verdifullt innhold fremheves tydeligere: Når du kutter ned på unødvendig tekst, blir det viktigste innholdet mer synlig.
• Kortere sider: Kortere sider gir brukeren muligheten til å se mer innhold uten å måtte rulle nedover.
• Bedre skannbarhet: Fjerning av unødvendig tekst gjør det lettere for brukeren å skanne og finne relevant informasjon umiddelbart.

"Happy talk must die" - Unngå overflødig ord / tekst

Introduksjoner som ikke gir verdifull informasjon om hva som skal sies, eller som fyller tiden med selvpromotering, er bortkastet. Instruksjoner må også unngås.

Brukere har en tendens til å ignorere instruksjoner, så målet må alltid være å gjøre grensesnittet så selvforklarende som mulig, der instruksjoner er et siste utvei og må følge prinsippet om absolutt minimum.

Navigasjon - gjør det enkelt å finne frem

Når brukere besøker en nettside, har de alltid et mål i tankene - vanligvis å finne informasjon. De kan velge å søke etter informasjonen først eller utforske ved å følge lenker. Noen brukere er dominante "søk først"-brukere og ser umiddelbart etter søkefeltet, mens andre foretrekker å følge lenker først.

Under utforskning beveger brukeren seg gjennom nettstedets hierarki ved å følge koblinger. Hvis brukeren ikke finner det de leter etter, er de mer sannsynlig til å forlate siden. En utfordring med nettbasert navigasjon er at brukerne mangler en følelse av sidens størrelse og hvor mye mer de må utforske. Dette kan håndteres ved å endre farge på besøkte lenker og bruke tydelige "du er her"-indikatorer.

Webnavigasjon er ikke bare en funksjon på en nettside, den utgjør selve nettstedet og må være godt utformet. Navigasjon forteller brukerne hva nettsiden inneholder, hvordan de kan bruke den, og hvor de kan starte.

Hvorfor navigasjon er viktig

Navigasjon på en nettside har flere viktige funksjoner som bidrar til en bedre brukeropplevelse:

• Informerer brukerne: Navigasjonselementer forteller brukerne hva slags innhold som finnes på siden og hjelper dem med å forstå hva de kan forvente å finne.
• Veileder brukerne: Navigasjonen gir brukerne veiledning om hvordan de skal bruke siden, hvor de kan begynne, og hvilke alternativer de har tilgjengelige.
• Skaper profesjonalitet: En velutformet og tydelig navigasjon gir inntrykk av at siden er seriøs og profesjonell.

Elementer i god navigasjon

En effektiv navigasjon bør inkludere følgende elementer:

• Side-ID: Dette er vanligvis logoen eller firmanavnet som vises øverst til venstre på siden. Den hjelper brukeren med å bekrefte at de er på riktig sted. Side-ID bør alltid føre tilbake til startsiden og inkluderes på alle sider.
• Primær navigasjon: Dette er hovedmenyen med de viktigste lenkene til forskjellige seksjoner eller sider på nettstedet. Den skal alltid være tilgjengelig og ha en konsistent plassering og funksjon på alle sider.
• Sekundær navigasjon: Sekundær navigasjon støtter ekstra funksjoner som innlogging, kontoalternativer eller andre verktøy. Den bør ikke oversvømme brukeren med for mange valg og bør begrenses til 4-5 linker for å opprettholde effektiviteten.
• Footer-navigasjon: Dette er stedet for all annen navigasjon som ikke passer andre steder. Footeren gir en ekstra mulighet for brukere å finne relatert innhold.
• Søkefelt: Hvis nettstedet har mye informasjon og mange sider, er et søkefelt nødvendig. Det skal være tydelig at det er et søkefelt, og søkefunksjonen bør være tilgjengelig på alle relevante sider.
• Beskrivende sideoverskrifter: Hver side bør ha en beskrivende tittel som gjenspeiler innholdet. Dette hjelper brukerne med å forstå raskt hva siden handler om.
• Synlig sidemeny: Sidemenyen skal være lett synlig og forståelig, og brukeren bør kunne se umiddelbart hva den handler om.
• Relaterte navn: Navigasjonselementene skal ha navn som er relevante for innholdet de fører til, og navnene bør være så nært knyttet som mulig til selve menypunktet.

Bruk av breadcrumbs

Bruk av brødsmuler (breadcrumbs) kan være en effektiv måte å hjelpe brukerne å forstå hvor de er i nettstedets hierarki. Disse brødsmulene viser rekkefølgen av sider som brukeren har besøkt, og plasseringen de er på og kan fremheves i fet skrift for å gjøre det enda tydeligere. Breadcrumbs skal plasseres øverst på siden, da det har vist seg å være den mest effektive plasseringen for denne funksjonen.

Viktigheten av en god forside

Inngangsportalen til en nettside skal ofte si alt og mange i bedriften har meninger om denne. Hovedmålet til forsiden er å effektivt kommunisere viktig informasjon som fanger brukerens interesse og oppmuntrer dem til å bli på nettsiden.

Dette inkluderer å fortelle brukerne:

• Hva de kan gjøre på nettsiden
• Hvorfor de bør bli værende
• Hva slags tjenester eller produkter som tilbys
• Hvorfor selskapet eksisterer og generelt hva selskapet står for

Forsiden må ofte appellerer til et bredt spekter av brukere, da den ikke alltid kan være skreddersydd for én bestemt type bruker. I tillegg må forsiden formidle denne informasjonen raskt, da brukere er utålmodige og danner seg raskt et inntrykk.

Selv om forsiden ikke nødvendigvis er den første siden brukerne lander på (dette kan være en søke- eller kampanjeside), fungerer den som en referanse og ledestjerne hvor brukere enkelt kan navigere tilbake til og starte på nytt hvis de føler seg tapt eller ønsker å utforske mer. Dette gjør forsiden like viktig som tidligere, kanskje til og med viktigere.

Optimalisere forsiden med disse trinnene

• Tagline: En kort beskrivelse av hva nettsiden handler om, plassert i nærheten av logoen eller like under den. Taglinen skal være tydelig, informativ, kort og konsis. Den bør også være så unik og spesifikk at den ikke er naturlig for andre enn ditt selskap å bruke. Taglinen bør formidle en fordel brukeren får gjennom nettsiden eller selskapet, og den bør også ha en personlig, livlig og unik tone. Eksempelvis: Utforsk verden med oss - din globale reiseleder.
• Velkomstseksjonen: Plassert vanligvis øverst til venstre eller i midten av siden, dette området gir en kort beskrivelse av nettsiden og dens formål.
• "Lær mer" eller "Få mer informasjon": Spesielt nyttig på nettsider hvor begrenset informasjon gis ved første besøk. Denne lenken gir brukerne muligheten til å utforske mer om tjenesten eller produktene som tilbys, eller om selskapet generelt.
• Kortfattet forklaring: Forsiden må ta den plassen som er nødvendig for å forklare hvem selskapet er, hvorfor det eksisterer, hva det tilbyr, og hvordan dette gagner brukeren. Imidlertid bør informasjonen fortsatt være kortfattet og konsis.
• Unngå lange misjonserklæringer: Misjonserklæringer har ofte liten verdi på forsiden og gir lite beskrivende informasjon til brukeren. Eksempelvis: Vi streber etter å være ledende i bransjen og levere kvalitetsprodukter og tjenester til våre kunder ved å fokusere på innovasjon og ekspertise. - Dette er noe alle bedrifter gjør.
• Test med brukere: Det er viktig å teste forsiden med faktiske brukere for å sikre at den er effektiv og gir den ønskede brukeropplevelsen.
• Tydelig startpunkt for brukeren: Forsiden må gjøre det enkelt for brukeren å vite hvor de skal begynne, enten det er ved å søke, navigere eller lese relevant innhold. Det er også viktig å veilede brukeren til hvor nettsidens eier ønsker at de skal starte, for eksempel ved å oppmuntre til pålogging hvis det kreves for å bruke tjenesten.

Brukertesting for økt forståelse - noe de fleste glemmer

Brukertesting er en uvurderlig praksis for å sikre at din nettside gir den beste opplevelsen for brukerne. Dessverre er gjøres dette alt for sjeldent og nettsidens utfordring baserer seg som regel på hva ansatte mener er riktig. I tillegg gjennomføres det sjeldent testing som avdekker effektiviteten av endringer som gjøres på nettsiden.

Under er noen prinsipper knyttet til brukertesting:

1. Test tidlig og ofte: Start testingen så tidlig som mulig i prosessen, selv før designfasen, hvis mulig. Dette hjelper deg med å identifisere potensielle problemer og feil tidlig, når de er enklere og billigere å løse.

2. Involver så få som tre testpersoner: Du trenger ikke mange testpersoner for brukertesting. Tre personer kan avdekke mange problemer, og det er ofte nok for tidlige iterasjoner av testingen.

3. Rekrutter brukere som speiler målgruppen: Prøv å rekruttere testpersoner som ligner målgruppen din. Dette gir mer relevante innsikter, selv om det ikke er avgjørende.

4. Velg riktig testscenario: Bestem hva du vil teste. Dette kan inkludere alt fra skisseprototyper til funksjonelle prototyper eller til og med konkurrerende nettsteder. Velg scenarier som passer til dine mål og tilgjengelig materiale for testing.

5. Bruk verktøy for skjermdeling og opptak: Bruk programvare for skjermdeling og opptak slik at du kan observere brukernes interaksjoner og tanker mens de navigerer på nettsiden. Dette gir verdifulle innsikter.

6. Lag en testprotokoll: En typisk testprotokoll inneholder en innledning, generelle spørsmål for å bli kjent med brukeren, en gjennomgang av forsiden for å forstå brukerens førsteinntrykk og kunnskap om emnet, og spesifikke oppgaver som brukeren skal utføre mens du observerer og stiller spørsmål.

7. Ikke påvirk brukerne under testingen: La brukerne utføre oppgavene uavhengig, og unngå å gi ledende spørsmål. Observer hva de gjør og hvordan de tenker.

8. Avslutt med oppfølgingsspørsmål: Etter testingen, still spørsmål til brukerne for å få innsikt i deres opplevelse og eventuelle frustrasjoner eller positive funn.

9. Prioriter forbedringer: Etter å ha gjennomført flere tester, lager du en prioriteringsliste over funnene. Dette hjelper deg med å fokusere på de mest kritiske områdene for forbedring.

10. Gjenta testingen: Gjenta brukertesting regelmessig, gjerne en gang i måneden. Dette gir deg kontinuerlig innsikt og muligheten til å forbedre nettstedet over tid.

Konklusjon

Husk at målet med brukertesting er å identifisere og løse problemer som brukerne opplever. Det handler om å skape en nettside som er enkel å bruke og gir en flott opplevelse for alle besøkende.

Prinsippene fra "Don't Make Me Think" i UX og UI-design er avgjørende for å oppnå bedre nettsider med økt konverteringsrate. Ved å prioritere enkelhet, tydelig navigasjon, og grundig brukertesting, kan du skape nettopplevelser som fanger besøkendes oppmerksomhet, reduserer frustrasjon, og fører til økt engasjement og konverteringer.

Å la brukerne navigere på nettsiden uten å måtte tenke for mye er nøkkelen til suksess.