For å ivareta interessene til alle involverte vil det i dårlige planlagte prosjekter bli brukt unødvendig mye på forhandlinger, møter og deretter utvikle nye elementer og funksjoner som ikke er avtalt. Slike store (eller mange små) endringer på innhold, struktur eller funksjonalitet underveis øker sjansen for at prosjektet koster mer, tar lengre tid og skaper mye frustrasjon.
Uavhengig av prosjektmetode kreves det god prosjektstyring for å lykkes. Prosjektstyringen kan gjennomføres på flere måter, hvor waterfall og agil prosjektmetodikk er blant de mest kjente.
Denne artikkelen fokuserer på en agil (smidig) tilnærming. Hovedmålet med agile prosesser er å bruke mindre tid på dokumentasjon og møter og mer tid på utvikle bedriften din.
Hva er en agil prosjektmetode?
Et godt utgangspunkt for å forstå agil metode er via det agile manifestet:
- Enkeltpersoner og samspill over prosesser og verktøy
- Programvare som oppfyller kundens mål over omfattende dokumentasjon
- Samarbeid og dialog med kunden fremfor kontraktsforhandlinger
- Fleksibelt og endringsvillig uten å våre låst til en fastsatt plan
I tillegg til å være fleksibelt er det sentralt i den agile tilnærmingen å prioritere. Dette for å unngå “scope creep”. Den agile tilnærmingen legger vekt på:
- Iterative prosesser med tett dialog i arbeidsgruppen. En såkalt planlegging-handle-revidere-implementere syklus.
- Fokus på de viktigste, prioriterte funksjonene som løser brukerens problem
- Små arbeidsgrupper som holder jevn kontakt
- Raskere levering og mindre skala
- Kontinuerlig forbedring av programvaren basert på bruker forespørsler, behov eller rapporterte problemer.
- Mindre fokus på rapportering og dokumentasjon, detaljert grafisk planlegging eller meget detaljerte spesifikasjoner av brukergrensesnittet.
Den agile prosessen er fokusert på å løse svært konkrete, virkelige problemer og har dermed fokus på “brukerhistorie”, ofte kalt et bruksscenario. Det vil si at det for hvert krav en kunde har lages det en tenkt brukerreise. Historien brukes til å utforske en bestemt utfordring relatert til brukerens rolle, hva målet til brukeren er og hva brukeren oppnår med denne funksjonen.
Hvordan ser den agil prosessen ut?
Prosessen i agil tar utgangspunkt i en backlog som inneholder all funksjonalitet som skal utvikles, med prioritering basert på brukerhistorier. Det er vanlig av hver oppgave fungere som milepæler i selve utviklingen.
Når oversikten over oppgaver er etablert gjennomføres et planleggingsmøte for å planlegge hvem som gjør hva og om mulig dele opp en større funksjon inn i flere deler såkalte sprinter. For å holde oversikten over alle sprinter brukes som regel en stor tavle med oversikt over alle sprinter og hvem som jobber på den unike sprinten. Oversikten kalles på fagspråket Kanban boards og er utviklet av Toyota.
Tavlen har som regel 4 kolonner som benyttes til dette. Horisontalt deles oversikten inn i faser, sprinter eller milepæler. Hver fase igjen kan deles inn i mindre deler for å tilpasses sprintens lengde. Vertikalt finnes en oversikt over brukerhistoriene (backlog items). En slik oversikt gjør det lett å identifisere hva som skal gjøres, hva som har blitt gjort og fremdriften i prosjektet. Etter endt sprint gjennomføres en revidering før ny sprint starter.
Hvem har nytte av agile prosesser?
Agil tilnærming egner seg som nevnt i små team som har som mål å bygge og lære underveis. Målet er å ikke låse seg til en bestemt plan men ha fokus på prosessen i tillegg til målet. Det er sjelden mulig å ta høyde for all læring, fallgruver, utfordringer og behov i starten av en utviklingsprosess.
Ofte må funksjonaliteten gradvis utvikles i tråd med brukerinnsikten og dialog med kunde for å utvikle en MVP. Lær mer om Datadrevet uvikling og MVP.